Korn produksjon i Norge. Originalen finner du her:
https://brodogkorn.no/fakta/kornproduksjon-i-norge/
Kornproduksjon i Norge
Korndyrking er ikke et nytt fenomen i Norge. Det er gjort funn av hvete og bygg som er 4000-4500 år gamle. I dag dyrker vi i hovedsak bygg, hvete, havre og rug. Her får du innsikt i norsk kornproduksjon.
I kornåret 2024-2025 ble det dyrket 1 173 467 tonn korn på norske jorder.
Bygg er den kornsorten det dyrkes desidert mest av her til lands, og i 2025 endte produksjonen på hele 641 802 tonn. Hvete og havre dyrkes det også en del av. I sesongen 2024-2025 ble det dyrket 279 869 tonn havre, og totalt 228 354 tonn hvete, hvorav 70 090 var mathvete. Det dyrkes også noe rug, totalt 12 217 tonn i samme periode.
Produksjonen av mathvete, som varierer mye fra år til år hovedsakelig på grunn av værforhold, var på 70 090 i 2025. I prognosene for kornåret 2025-2026, der kvaliteten på hveten var betydelig bedre enn i forrige sesong, vil andelen hvete av matkvalitet nærme seg 60%, tilsvarende 151 400 tonn.
En kornsesong, eller et kornår, varer fra 1.juli til 30.juni året etter. Produksjonstallene er fra kornåret 2024-2025, da det kun foreligger prognoser for sesongen 2025-2026.
For å øke selvforsyningsgraden er det viktig å utnytte den lille matjorda vi har. I Norge er kun 3 % av landarealet egnet til å dyrke mat, og av dette er det kun 1/3 som egner seg til å dyrke matkorn. Resten av jordbruksarealet er best egnet til grasdyrking og beite, og vi bruker i dag 90% av jordbruksarealet til å dyrke dyrefôr, som blir omsatt til kjøtt, melk og egg.
Fordelingen av produksjonen av de ulike kornsortene er nokså lik opp igjennom årene. Bygg er kornsorten som dominerer på norske jorder. Denne robuste kornsorten trives godt under norske forhold, og er derfor lettere å dyrke enn for eksempel hvete, som har litt høyere krav til både jordsmonn og klima. Havre er også en kornsort som trives godt her i Norge, og som det, i likhet med bygg, dyrkes mer av enn vi klarer å spise direkte selv. Bygg og havre går derfor hovedsakelig til dyrefôr.
Det dyrkes en god del hvete her til lands, men kvaliteten, og mengden matkorn, svinger fra år til år. I gode kornår kan norskandelen i hveten komme opp i 70%, men det i andre år er helt nødvendig å supplere med import for å dekke etterspørselen. Hvete er nemlig det vi spiser mest av, fordi den egner seg godt til baking.
Det dyrkes også rughvete og en mindre andel rug på norske jorder.
Det er en svært liten andel av den totale kornproduksjonen og -forbruket som er økologisk. Det var en solid økning i økologisk kornproduksjon, fra ca. 1000 tonn i 2002 til ca. 15 000 tonn i 2020. Produksjonen har gått noe ned til under 10 000 tonn de siste årene.
Av fylkene har Østfold det største økologiske kornarealet på om lag 22 900 dekar. Nest størst er Innlandet, deretter følger Trøndelag og Vestfold. I tillegg til disse er det også noe økologisk kornproduksjon i Akershus og Buskerud.
Redusert behov for import av mathvete i år
Mathvete er det vi er mest avhengige av å importere for å møte etterspørselen i år der den norske hveten ikke holder tilstrekkelig kvalitet. Historisk sett har norskandelen på mathvete gått betydelig opp som følge av forskning og kunnskap om dyrking av hvete her til lands. Det er likevel store svinginger fra sesong til sesong.
De siste årene, etter tørkeåret i 2018, sank importen av mathvete frem til 2023. I 2023 økte importen noe igjen som følge av det avlingsnivået høsten 2023. Høsten 2024 var avlingsnivået høyere, men kvaliteten på kornet var lav. Dette førte til en lav matkornandel, og importbehovet var høyt sesongen 2024-2025. Etter en bra kornhøst i 2025, vil importbehovet være betydelig lavere i 2026 enn forrige sesong. Matmelmøllenes forbruk av korn kan dekkes med opptil 60% norsk hvete.
Norsk korn – beredskap i praksis
Å spise mer av råvarene vi har gode forutsetninger for å produsere her hjemme, gjør Norge bedre forberedt dersom en matvarekrise oppstår. I praksis betyr det at vi blir mindre avhengig av import og at presset på verdens matressurser reduseres.
– Norsk mat har veldig høy kvalitet. Vi satser alltid på å produsere matkorn. Når det gjelder hvetesorter så velger vi alltid matkornsorter, og når det gjelder bygg ønsker vi også å bidra med å øke matkornandelen gjennom å produsere en byggsort som inneholder mer fiber. Og det handler også om beredskap. Vi kan ikke være for avhengige av import, sier Thea.
Hun trekker frem både pandemien og krigen i Ukraina som eksempler på hvor sårbar forsyningen kan være. Kornproduksjon på norsk jord betyr at vi kan dekke mer av behovet selv, også når forsyningskjedene ute i verden stopper opp.
Klima og jordvern i praksis
På Karlsrud Gård handler bærekraftig matproduksjon om å bruke ressursene på best mulig måte:
- Korn dyrkes på den beste matjorda.
- Gras vokser på små og krevende jorder og blir til fôr for ammekuene.
- Drøvtyggere utnytter gressressursene i utmark og gir oss kjøtt.
– Vi prøver å bruke ressursene der de passer best. Korn på de store jordene og gras der korn ikke er hensiktsmessig. Det handler om å få mest mulig ut av det vi har, sier hun.
På gården har de gått over til bioenergi i korntørka, drevet av flis fra egne trær og greiner. Egen grøfteplog sørger for bedre drenering, mens vekstskifte med hvete, bygg, havre, rughvete og raps gir mer robuste avlinger og sunnere jord.
KOSTHOLD
En samling av artikler om brød,kornog kosthold finner du her:
